I 1947 fattet Stortinget vedtak.

I 1947 fattet Stortinget vedtak som skulle gi hele Norge strøm.

Det fikk enorme konsekvenser for våre liv og vår levestandard.

Scroll ned

Lars Olav Hoset i gul vest og hjelm på kraftverk.

I dag er strømmen en selvfølge, men ingen vet hvor den kommer fra.

Lars Olav Hoset, seniorrådgiver TrønderEnergi

Når strømmen en sjelden gang blir borte, stiger stressnivået vårt i takt med synkende batterikapasitet på mobiler, PC-er og andre dingser.

Strøm er ingen selvfølge.

Vi har ikke kommet dit vi er i dag uten en sterk nasjonal vilje, og heller ikke uten sverdslag.

Det var en del motstand mot vannkraftutbyggingen, det husker jeg godt. Men når en ser det som skjer nå med pol-is som smelter og havet som stiger, mer tyfoner og tørke, så er det et sterkt tankekors. Vi kan være glade for at vi i Norge har hatt vannkraft og ikke trenger å brenne olje og kull for å skaffe oss strøm.

Lars Olav Hoset, seniorrådgiver TrønderEnergi

Portrett av Lars Olav Hoset. Foto: Nils Heldal

Lars Olav Hoset har jobbet med utbygging av vannkraft siden slutten av 70-tallet.

Utbygginga har gått parallelt med Norges eventyrlige vekst i velstand og levestandard.

Med den gode økonomien vi har, og mindre del av penger som går til mat og klær, får vi plutselig frigjort ressurser til å bruke strøm.

Lars Olav Hoset

Men hvor skal vi hente strømmen fra i årene fremover?

FNs klimapanel er i alle fall krystallklare:

Den må komme fra fornybare kilder. Og det haster.

Atmosfærens CO2-nivå øker stadig og satte ny rekord i 2018.

Skal vi klare å begrense global oppvarming til 1,5 grader vil det kreve raske og omfattende endringer av en type vi aldri har sett før – i alle deler av samfunnet.

Innen 2030 må menneskeskapte CO₂-utslipp falle med 45 prosent fra 2010-nivået.

Innen 2050 må verden bli utslippsnøytral.

Det betyr at vi nå står overfor en ny milepæl – og alle må bidra om vi skal komme i mål.

Gammelt kraftverk utenfra, tykke betongvegger

Norge har forpliktet seg til å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.
Det er det bred politisk enighet om.

Etter 2025 skal det for eksempel ikke selges nye fossilbiler i Norge.

Det er ikke lenge til.

En fossilfri personbilpark krever 7 terrawatt-timer strøm. Det tilsvarer forbruket til nær 400 000 husstander.

Elektrifiseringen av samfunnet er nødvendig om vi skal ha noe håp om å nå klimamålene. I 2050 kommer vi til å bruke rundt 30-50 terrawatt-timer strøm mer enn i dag.

Undersøkelser fra Cicero senter for klimaforskning viser at mellom 70 og 80 % av oss er positive til vindkraft.

På tross av dette viser den også at de færreste av oss vil ha turbinene i vårt nærområde. Og skal de først komme i nærheten av oss vil vi helst ha dem til havs og ikke på land.

Det er ikke så rart å forstå. Men skal vi nå klimamålene er det ikke snakk om enten eller.

Gøril hvor persiennene kaster skygge i ansiktet, hun forklarer noe.

Vi må gjøre mer av alt: Vindkraft både på land og til havs, solenergi og hydrogen. Men i dag er landbasert vindkraft den mest lønnsomme måten å fremskaffe ny fornybar energiproduksjon på i Norge.

Gøril Forbord, teknologidirektør i TrønderEnergi.

For mens Danmark og Tyskland har grunt hav og bunnfaste møller er forholdene i Norge annerledes.

Her er alternativet flytende møller. Det er mer krevende både kostnadsmessig og teknologisk.

Portrett av Gøril med sterkt motlys og sol

Equinor er i ferd med å bygge den første vindparken til havs nå, så det kommer. Vi heier på flytende vindkraft, men det er en løsning som må bruke det neste tiåret på å bli modnet frem som et reelt og konkurransedyktig alternativ.

Gøril Forbord, teknologidirektør i TrønderEnergi.

I Midt-Norge har vi blant de beste forholdene for vindkraft i Europa.

På Bessakerfjellet i Roan kommune har en av Norges største vindparker vært i drift siden 2008. Når vindparken i nabokommunen Åfjord åpner senere i år tar den over statusen som landets største.

Roger Stjern er ute og sjekker vindmøllene.

Driftstekniker Roger Stjern har toppen av Bessakerfjellet som sin arbeidsplass. Han er ikke så opptatt av politikken rundt vindmøllene, men desto mer opptatt av mekanikken.

Det er inspirerende å se på hvordan de er bygd. Den lille basen med en stor søyle oppi lufta og det store vingepartiet som tar imot vinden. Det er moment på de greiene der og bra trøkk når vinden presser på.

Roger Stjern

Men selv om han lar seg fasinere av konstruksjonen, har friluftsmannen stor forståelse for at folk ikke synes vindturbinene er pene å se på.

Det synes ikke jeg heller, men det er mer enn nok natur på Fosen til å ta en fisketur uten å se en vindmølle. Selv trives jeg på fjellet og jeg trives på jobb. Her har jeg utsikt, frisk luft og natur og kan se på dyrelivet.

Roger Stjern

Utbygginga i Roan og i Åfjord har gitt store summer til kommunekassa og lokalsamfunnet. Men viktigst av alt – det vil gi et betydelig bidrag på veien til fornybarsamfunnet.

Likevel er vi langt fra i mål.

Vi bygger nå ut mer fornybar kraft enn vi vil forbruke i 2020, men elektrifiseringen av samfunnet, særlig innen transportsektoren, vil kreve mer fornybar strøm. Og det vil igjen bruke opp det energioverskuddet.

Bernhard Kvaal, seniorrådgiver i TrønderEnergi.

Gjennom EUs fornybarhetsdirektiv har de fleste europeiske land forpliktet seg til å øke sin andel fornybar energi – også Norge.

Selv om vi allerede har en svært stor andel fornybar energi så må vi bidra ganske kraftig. Det er på grunn av det såkalte byrdefordelingsprinsippet som sier at de landene som har best råd skal bidra mest.

Bernhard Kvaal.

Og bidragene våre skal ikke kun komme gjennom vindparker og turbiner.

Teknologer jobber på spreng sammen med forskere, myndigheter og privat næringsliv for å finne nye måter å produsere og å spare strøm på.

Busser og ferjer skal gå på biogass og hydrogen, store næringsbygg bygges som pluss-hus og produserer mer energi enn de bruker.

Og Hurtigruta skal nå få landstrøm i stedet for å bruke diesel når den ligger til kai.

Ingen enkeltaktør kan nå klimamålene alene, derfor samarbeider vi også med en rekke aktører i arbeidet med å utvikle ny teknologi.

Gøril Forbord, teknologidirektør TrønderEnergi.

Målet er å gjøre ny, miljøvennlig teknologi mer tilgjengelig for folk.

Til nå har det vært forholdsvis kostbart med solkraft, men det blir stadig rimeligere. Med økte strømpriser kan fort solceller på taket bli det neste som folk flest investerer i.

Gøril Forbord, teknologidirektør TrønderEnergi.

Men mens vi venter på at den nye teknologien både skal bli effektiv og tilgjengelig nok, blir kloden stadig varmere.

Konsekvensene for natur, dyreliv og til syvende og sist – oss mennesker, vil bli katastrofale om vi ikke klarer å snu utviklingen umiddelbart. Det finnes det lenger ingen tvil om.

Det er ingen tid å miste.

Bernhard Kvaal mener derfor det er avgjørende at vi bygger ut mer fornybar energi – innen rimelighetens grenser.

Jeg har full forståelse for at det er problematisk at vi setter et avtrykk i naturen når vi bygger ut vindkraft. Men spørsmålet vi må stille oss er, hva skjer om vi ikke gjør det?

Bernhard Kvaal, seniorrådgiver i TrønderEnergi.

TrønderEnergi-ansatte i arbeidsklær på Bessakerfjellet.

På vår vakt må verden endres drastisk.

Slik at det blir noe igjen til de som kommer etter.

Gå til TrønderEnergi.no